Minneord

Kjersti ble født 15. juli 1954, som nummer 5 av 11 søsken i familien til Ruth og Thor Brubakken. Ruth var født Schinnes og kom fra Drammen. Thor vokste opp i Brevik. I mammas barneår bodde familien på Ørvik. Thor var en aktiv forretningsmann og hadde mange jern i ilden, mens Ruth tok seg av barneflokken hjemme. Barna hadde en oppvekst med trygge og gode rammer. Det var en fin tid for familien med mye lek og trivsel, og bading på Hella. Mamma var særlig mye sammen med søsteren Randi som er 1 år yngre, og de to ble kalt tvillingene. På somrene tilbrakte familien mye tid på hytta i Trolldalen ved Valle, hvor også farmor var mye sammen med dem.

Huset på Ørvik ble trangt for den store familien, og i 1968 flyttet de til et nytt hus på Kjørstad i Bamble hvor det var god plass. Etter avsluttet folkeskole gikk mamma på realskole i Langesund, før det ble et år på Grenland Folkehøyskole og et år på yrkesskole i Skien. Dette var fine år for mamma med mange gode venner.

Situasjonen for familien endret seg dramatisk i 1971, da Thor døde brått av hjerteinfarkt, kun 47 år gammel. Dette ble en krevende tid for hele familien, hvor Ruth sto alene igjen med barneflokken, hvor den minste var 2 år gammel.

Mamma omvendte seg i 16 års-alderen. Hun tok da et bevisst valg om å følge Jesus videre i livet. På den tiden bodde familien i Bamble, og farmor, som hadde omsorg for mamma, spurte hvordan det ville være for henne å holde fast på beslutningen dersom hun bodde så langt unna ungdomsmøtene i Brevik; det var ikke så lett å komme seg fram og tilbake på den tiden. Mamma var ærlig og svarte at det kunne være vanskelig. Faren hennes fikk derfor avtalt med Astrid og Borgar at hun kunne bo hjemme hos dem på Ørvik, og der ble hun boende sammen med Ingeborg, fram til hun giftet seg i 1974. I Brevik kom mamma med i ungdomsmiljøet i menigheten og var aktivt med på det som skjedde, med møter, turer osv. Det var med på å bevare henne gjennom ungdomstiden.

Våren 1973 fikk mamma og pappa god kontakt med hverandre, og i august dette året ble de forlovet. I april 1974 ble det bryllupsfest på lokalet i Brevik. De bosatte seg i et lite hus i Ligata på Osebakken, før de etter ca. 1 år kjøpte huset i Hovenggata, hvor de har bodd siden. Noen måneder etter bryllupet dro pappa i militæret og var mye borte i ca. 1 år. Mamma bodde dette året mye hjemme hos sin mor i Bamble. Mai 1975 ble Kjetil født som førstemann, siden fulgte Marianne, Torgeir, Kristian og Morten. Frederick bodde også mye hjemme hos oss, og ble som en del av familien. Mamma var veldig omsorgsfull og fulgte tett opp alle oss barna. Hun hadde virkekraft ved sin godhet. Hun var ivrig på at vi skulle lære å spille musikkinstrumenter, og vi minnes godt kveldsmåltidene med høytlesning. Det var alltid trygt og godt å komme hjem til mamma for en god samtale.

Etter hvert kom det fem svigerbarn inn i familien, og i 2002 kom Anniken som det første barnebarnet. Siden har det kommet 18 barnebarn til. Mamma var alltid full av initiativ og gode opplagtheter. Når hun kom, hadde hun alltid noe godt på hjerte. Hun tok initiativ til samlinger og turer, og det gjaldt for oss andre å henge med. Sommeren 2021 fikk hun arrangert tur til Lofoten, og vi er takknemlig for å få denne siste turen sammen med henne mens hun var frisk. Dette var en tur hun hadde snakket om i mange år, og som endelig ble gjennomført.

Etter yrkesskolen, ble mamma ansatt på Liland Tekstilhus, hvor hun jobbet fram til hun skulle få det første barnet. Hun var hjemmeværende i mange år mens barna var små. Senere ble hun ansatt på Doktorløkka omsorgssenter, da det ble åpnet i 2001. Mamma trivdes veldig godt på Doktorløkka, og fikk mange gode kollegaer. Hun tok også fagbrev som helsefagarbeider. Selv om mamma nådde pensjonsalderen sommeren 2021 var hun motivert til å fortsette noen år til i redusert stilling, men etter bare to måneder satte sykdommen en brå stopper for videre arbeid.

Mamma kom som ung og nygift til menigheten i Porsgrunn og Skien. Hun ble raskt en del av menigheten der, hvor det var flere unge familier på den tiden. Møter og aktiviteter i menigheten betydde mye for mamma, og hun engasjerte seg for å skape samfunn og trivsel for alle. Det å komme til stevnene på Brunstad var alltid høydepunkter, og hun elsket å treffe vennene der. Hennes engasjement var med på å gjøre menigheten og Brunstad til en naturlig del av våre liv som barn.

Mamma har i alle år hatt et godt forhold til sine søsken og annen familie. Hun har alltid vært tilstede og stilt støttende opp når noen trengte det.

I begynnelsen av september 2021 ble mamma brått syk. Det tok tid før legene fant ut av hva det var, men etter hvert ble det konstatert svulst i hjernen. Det ble startet behandling romjulen det året, og situasjonen hennes var da betydelig forverret og hun hadde vanskelig for å kommunisere. I mars 2022 havnet mamma igjen på sykehus og ble etter det sengeliggende. I denne perioden fikk vi ha henne hjemme i stuen i ca. 1 år til sammen. Mamma var hele tiden overgitt til Guds styrelse. Vi opplevde bare hennes takknemlighet og aldri noe bitterhet eller klage. Pappa har stått tappert ved mammas side gjennom hele denne tiden, med god hjelp fra hjemmetjeneste i kommunen.

I pinsehelgen ble tilstanden hennes gradvis forverret og tirsdag 30. mai, tidlig på ettermiddagen, sovnet mamma stille og rolig inn hjemme i stua med nærmeste familie rundt seg.

Mamma var gjennom livet aktivt til stede der hun var, med oppmerksomhet og oppmuntrende ord til de hun møtte, og etterlot seg mange gode minner. Hun vil bli dypt savnet av mange.