Kåre er Eva sin 2 år yngre bror og er varm i sin beskrivelse av Eva, Arne Otto og deres 15 barn. Han gir Eva en hilsen fra Johannes 2. brev; «Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne.»

I åpningsfilmen får vi høre at Evas bestefar Johan Oscar Smith velsignet henne 14 dager før sin død i 1943. Når han får vite at Helge og Esther Smith hadde fått en datter uttrykker han spontant at nå må de ha en gledeskaffe! Eva, som betyr «hun som ga liv», får altså oppleve å bli velsignet av bestefar Smith før han dør. Blant annet sin bestefar har nok Eva i tankene når hun i filmen forteller om at hun gleder seg til å møte de hellige igjen og til å kunne stå foran Guds trone uten å rødme av skam.

Eva kom fra et hjem med mye bønn, gavmildhet og raushet og far Helge Smith var en skikkelig gledesspreder. Vi får et innblikk i hvordan det er å komme fra en gudfryktig slekt, samtidig som det understrekes at vi er helt avhengig av selv å leve livet, «ta opp velsignelsen».

19 år gammel, for over 60 år siden, flyttet altså Eva fra sitt trygge hjem på Kjelsåstoppen(Grefsen), til Grenland, hvor hun siden har vært til stor velsignelse for hele menigheten. I sin tale takker Eva hjertelig alle vennene i Grenland, fra den yngste til den eldste. Det er lett å merke kjærligheten og oppmerksomheten fra Eva, og det kan nok mange andre enn hennes mann og barn stadfeste, og da i særdeleshet ungdommen og mentorene. I den andre filmen som blir vist under festen utrykker Eva hvor takknemlig hun er for nettopp disse, og hvor viktig det er å «være med i bønn så vi kan få bevart den store skaren vår, det er min store nød».

«Hun var opptatt av at kristendommen skulle komme innenfra» forteller Kjell, Eva og Arnes eldste sønn i filmen. Det ekte, ærlige, sanne er noe vi kjenner på som den røde tråden i festen, godt ispedd trivsel, livlighet, godt humør og latter. Arne Otto forteller om den store gleden det har vært å leve sammen med Eva, at hun bevarte det gode humøret uansett. Det kunne røyne på, men «du får ikke mer enn du greier», og «glem deg selv og hva du føler, det er selve tingen». Arne Otto, som beskriver seg selv «litt som Ludvig, som gjerne vil ligge innerst og spise lakrisbåter» takker i talen sin Eva for den medhjelpen hun har vært og for den nådegaven hun har fått.

«Vi må tro på sannheten, også sannheten om vår egen slekt.» «Det må være sant at jeg elsker Gud». Kåre J Smith taler om sannhetens ånd. «Det er betegnende at den hellige ånd kalles for sannhetens ånd». De som er så heldige å få oppleve Eva sin 80års – fest denne lørdagen, har i sannhet fått høre at det finnes ingen annen port til livet, enn å elske sannheten om meg selv.

«Det vi hørte i dag, her ligger løsningen, forløsningen» istemmer Bjørn Nilsen, etter å ha takket Gud for anledningen til å hylle vår kjære søster Eva. Bjørn leser fra Jesaja 61, om «rettferdighetes terebinter», disse trærne med noen enorme røtter. Eva og Arne har denne rettferdige kraft i seg, de ønsker å bære, løfte, velsigne.

Vi takker Eva for hennes varme og herlige tjeneste i menigheten i Grenland gjennom 60 år!