Kontakt
Opphavs- og kopibeskyttet 2023 © BCC Grenland
Meny
Vi fikk høre minneord fra familien som ble lest av sønnen Morten, dette blir gjengitt i slutten av artikkelen.
Bjørn Nilsen forrettet i bisettelsen, og innledet med å si at den kampen Axel har kjempet har foredlet ham. Axel har vært syk i mange år, men det har aldri preget hans ånd. Han var en mann som elsket Jesus, menigheten, samfunnet og alle vennene.
Bjørn leste fra Joh. 17. 1-4: «Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.»
Helt fra sin omvendelse hadde Axel en lengsel etter å herliggjøre Jesu navn med sitt liv. Dette fikk han også nåde til, ved å gjøre Guds vilje i tro og hvile gjennom de forhold han møtte i livet. Dette opplevde vi ekstra de siste 20 årene som han var syk.
«Jeg er veien sannheten og livet» sa Jesus. Denne veien tilbake til Faderen lærte Axel å kjenne, fordi han elsket sannheten, og vandret i kjærlighet i de ferdiglagte gjerninger. Dette fylte han med et guddommelig innhold, og fred og glede preget hans liv.
Axel hadde et ekstra rikt bønneliv som mange har fått merke, både venner og familie.
Bisettelsen ble en verdig avslutning på et rikt liv, og Axel vil stå som et lysende eksempel til etterfølgelse. Våre tanker og bønner vil være med Gerd og familien i tiden som kommer.
Minneord fra familien:
En vinterdag i 1952 kom det «en lille dreng» til verden.
Axel Kristensen ble født 21. februar på Kastrup i København. Hans foreldre var Lilly Knutsen og Bent Kristensen. Han hadde tre søsken; Ronald, Judith og Ejner. Sistnevnte døde bare seks uker gammel. Farmor og farfar, Margrethe og Ejner Kristensen, var blant de første av vennene som kom til menigheten i København.
Lilly Hansen, Anna Holtse og Emma Hansen var tre søstre som viste Axel mye omsorg. Gode venner i København preget barndommen til den lille gutten. Han startet på Korsvejen skole i Kastrup og siden på Tårnby Ungdomsskole, og selv om de teoretiske fagene ikke var hans sterkeste side, elsket han å utfolde seg i det praktiske. Han var en oppfinnsom og aktiv gutt med mye energi. Axel brukte hver ledig stund til å sykle, se på livet ved kaia, spille fotball og han elsket sine skøyter.
Han var flittig i sitt arbeide som ung gutt, og fikk sin første jobb i en melkebutikk som 12-åring. Axel hadde flere jobber, og tidlig om morgenen sto han opp for å levere ferske bakevarer eller aviser. Når høsten kom og Axel var blitt 15 år fikk han og søsteren Judith jobb på en bondegård hvor de høstet kål og poteter.
Axel var titt og ofte innom familien Riis Pedersen, hvor han og sønnen i huset, Arne, hadde det mye moro. Erna Riis Pedersen passet godt på disse to guttene, og hun fikk en stor plass i Axels hjerte. Hjemmet til farmor og farfar på Astridsvej var en oase for den unge gutten, her ble han på et tidlig tidspunkt introdusert for samfunn og trivsel. I form av god mat, gode venner og oppbyggelse. Pappa var villig, arbeidsom og elsket sine gode venner, og det er ingen tvil om at oppveksten i København var en rik tid.
I 1967 flyttet familien Lilly og Bent Kristensen fra København til Krabberødstranda på Stathelle. Dette var en stor overgang for Axel. Derfor hadde han stor glede i å arbeide som visergutt for entreprenør Arne Ballestad, før han startet i lære hos baker Tormodsen i Langesund. I 1970 endret Axel yrke, da Ragnar Amundsen skaffet en lærlingsplass på Trosvik Verksted som platearbeider. Her fikk han mange fine år. Dette yrkesvalget fulgte Axel livet ut, og har vært til stor velsignelse når menigheten bygget sitt lokale i Eidangerveien og på Grasmyr.
Axel omvendte seg helhjertet til Gud som 19-åring. Siden da har menigheten vært hans åndelige hjem. I 1973 fant han sin kjære Gerd Sandersen fra Brevik. De giftet seg i 1974, og fikk barna Heidi, Roar, Atle, Birgitte, Gunnar, Morten og Arvid. Familien bodde de første tre år på øya i Brevik, før huset på Salen ble bygget – et fantastisk paradis hvor vi kunne vokse opp med nærhet til skog og sjø, og med Risøya rett over fjorden ble det en rik barndom. Mormor og morfars hytte i Morgedal gjorde også vinteren innholdsrik og spennende. Utallige turer til fjellet hvor skiferdighetene kunne utvikles er også en stor del av en lykkelig barndom vi ser tilbake på.
Axel elsket menigheten og broderskapet. Det fikk han aldri nok av. Derfor tjente han villig og uten tanke på egen vinning i vaktmestertjenesten på lokalet. Han velsignet med det han hadde, og deltok på dugnader og stevner så lenge helsa tillot det. Mamma og pappa har alltid stått stødig igjennom de prøvelser som har kommet over livet.
For 25 år siden giftet Roar seg som førstemann, og en etter en har alle barna til Gerd og Axel blitt gift. Til sammen har de fått 29 barnebarn som beriket deres liv.
I 2002 ble Axel alvorlig syk. Han hadde slitt lenge med diffuse plager, og i 2003 kom beskjeden; han var rammet av en ondartet hormonell krefttype. Det har vært en lang reise, hvor hele familien har vært berørt. Pappa var nær døden flere ganger, men ved Guds store godhet og vennenes bønner fikk han lang nådetid. Axel fikk all den hjelp han kunne få i helsevesenet, i Norge som i Sverige. Ingen ting ble spart på, og vi har blitt møtt av de beste leger og sykepleiere.
Pappa elsket mamma og oss barna, og visste ikke hva godt han kunne gjøre for oss. Vi har også fått oppleve hvor kjærlig og godt mamma stelte pappa helt til det siste. Det vil vi aldri glemme.
Pappa kjempet en tapper kamp i alle sine livsforhold, klaget aldri og var alltid takknemlig. Søndag kveld, 15. januar 2023, sovnet han stille inn, 70 år gammel og med alle sine kjære rundt seg. Endelig fikk han møte Jesus som han så inderlig lengtet etter og gledet seg til å treffe; hans beste venn som han elsket og levde for hele livet. Vi står tilbake med takknemlighet i hjertet, og det er fred over Axel`s minne.